Kulden

Vi har alle kjent følelsen av at noen sender deg en kald skulder. De aller fleste av oss har også blitt forsøkt utfryst fra gjengen til de kule kidsa på barneskolen. Det er vondt og vanskelig, men like fullt en del av det å leve. For alle oss penthousepets er barneskolen kun et minne fra en fjern fortid, men ennå kan vi kjenne kulden treffe oss. I vår nye residens kommer nemlig ikke temperaturen høyere enn 20 grader, stort sett ligger den på rundt 17/18. Det er vondt. Ikke bare sendes det kalde skuldre veggimellom, men det føles ut som om selve huset prøver å fryse oss ut. Tvilen dukker opp - er vi ikke gode nok arvtagere? Er vi ikke verdige penthousepets? Det verste med denne situasjonen er at vi alle er så alene. Det er ingen som kan hjelpe oss. Jovisst kan vi presse oss sammen i en sofa og utveksle kroppsvarme mens vi ser på tv, men dette hjelper kun på kort sikt. Dessuten appellerer ikke dette alltid til lange kvelder med dype samtaler og et slag yatzi. De vi trodde var venner kommer ikke like ofte på besøk som før. Vi mister rett og slett alt. Livet. Eksistens. Alt blir så ubetydelig uten varme.

Penthouseguest i 14 grader pluss. Hun kom aldri på besøk igjen...