Robinsonader: Kapteinens logg dag 1.

Jeg våknet alene. Penthouse var tomt og jeg visste at redningen var flere dager borte. Lammelsen slo meg. Ville jeg klare å holde meg i live så lenge? Hvordan skulle jeg skaffe til veie de livsnødvendige artiklene mat og drikke? Ville jeg takle isolasjonen? Alle disse tankene raste gjennom hodet mens jeg vaklet inn på kjøkkenet, svak av sult. Tilsynelatende var kjøkkenet llivløst og uten føde for en sultende overlever. Jeg visste at jeg måtte ned i det underbevisste og bringe fram ur-mannen i meg, skulle jeg ha noen sjanse for å overleve. Jeg lot jeger instinktet lede meg. Etter noe tid ble jeg oppmerksom på et stort hvitt dyr, ukjent for meg. Det gresset fredelig i hjørnet, og ga fra seg en rolig summende lyd. Jeg valgte å døpe det "kjøleskap". Selv om det smertet meg, visste jeg at denne skjønnhet måtte ofres hvis jeg ville spise i kveld. Jeg nedla byttet raskt og smertefritt. Nå ville jeg ikke gå sulten i kveld.