Rommene er tømt og hyllene er tomme. Ingen Hanne som synger på badet, ingen Teodor som spiller jazz og ingen Molly som bråker med indobrettet i stua. Bare meg som sitter og er emo på rommet mitt. Det er litt vemodig (slapp av Hanne, det er ikke så ille som natt til søndag), men det er jo egentlig bare fint. Hadde jo vært litt tragisk hvis jeg var superglad for å endelig slippe å se de andre penthousepetsa eller om jeg hoppa i taket med tanken på å endelig komme meg ut herfra.
Penthouse er i ferd med å bli et avsluttet kapittel, men vi snakkes folkens! Dere blir ikke kvitt meg så lett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar